Om å gå store ting i møte

en liten fin gutt

et stort hav

Om å være hudløs

Dette bildet er et av de sterkeste og vakreste bildene jeg vet. Det er fra sluttscenen i filmen ”Babel” av Alejandro Gonzalez Inarritu fra 2006. Siden jeg er i overkant opptatt av autentisitet og identitet i tiden vi lever i, berører dette bildet meg sterkt. Vi besøker en storby, Tokyo – med millioner av mennesker som lever livene sine oppå hverandre, men kanskje ikke side om side? Jenta er helt hudløs i møte med denne byen, og ensomheten er overveldende. Hvem er hun i en by som lyser i mørket, men som ikke får henne med seg? Hvem er hun når hun føler seg så hudløs? Jeg kjenner meg igjen. Og jeg lever ikke i en verdensby, og jeg lever også side om side med veldig fine folk – allikevel: av og til så er jeg hudløs. Og av og til blir det så overveldende å tenke at jeg er den jeg er, der jeg er.

I dag er det lørdag, jeg har fine blomster på bordet, og venter hyggelig kaffebesøk. I dag er jeg litt mer påkledd enn jeg var i går. Og jeg er varmere. Jeg føler meg mer på plass inni meg selv og jeg vet at det er mye fordi jeg har gode stemmer i livet mitt. Jeg er glad jenta på balkongen i Tokyo fikk en slik stemme hun også, i Pappans klem...

Om å lengte etter en helt ordinær vårforkjølelse

Jeg elsker våren. Ja, det gjør jeg jammen. Jeg har fiksa på balkongen, jeg har hatt deilig påskefeire, jeg har opplevd påskehøytid i kirken min og jeg bobler over av glede over lysere dager, lysere sinn og et lysere Norge. Jeg bare glemmer en ting. Fra år til år, så glemmer jeg en ting. Og det er Herr.Pollen.. Har du hilst på han? Denne uka kom han og gjorde et voldsomt inntog hos meg. Han banket ikke på, han spurte ikke om lov før han hev seg over meg. Den lille luringen av en banditt. Så nå renner det fra nesa, det klør i øya, halsen sloss og energien prøver å holde alt dette sammen. Så jeg savner den gode gamle vårforkjølelsen, jeg, som kun varer et par dager. MEN tross alt, jeg elsker våren. Jeg gjør jammen det. Så får det heller være om maskaraen må ligge, og jeg ser ut som en sekk. DET ER VÅR!:)

Om lysere dager

Jeg var kanskje ikke så flink på blogging som jeg hadde tenkt merker jeg. Ser at de tre siste postene, av kun få poster innholder få egne ord og refleksjoner. Sånn er det. Men dette kan jeg si: det er vår i Oslo. Jeg våkner opp hver dag og er spent på om gatene er kostet, om jeg virkelig kan gå i tynnjakka uten å fryse og om solbrillene har større verdi enn å kun være trøstende. Ah, jeg elsker Oslo om våren. Det er så innmari digg. Plutselig kommer folk frem, og en skjønner at det faktisk bor en del folk i denna byen. Folk ser opp, smiler lettere til hverandre og konseptet: jeg-er-ute-og-går-bare-fordi-det-er-koselig-å-være-ute-å-gå skjer mye oftere både i min og andres verden. Jeg har sommerplaner litt mer i boks, og ser at også før den tid skal det skje en del fine og inspirerende greier. Til jenta som syns vinteren er lang og kald, er dette fine dager. Virkelig fine dager! Håper du også har en vår som varmer hjertet ditt der du er!

Om å elske lys

Dette er den fineste musikkvideoen jeg vet. 

Jeg vil gjerne tusle hjem i en sånn gate nattestid.

Om mer enn vi forstår

Kom og lytt til lyset når det gryr av dag

solen løfter sin trompet mot munnen.

Lytt til hvite sommerfuglers vingeslag;

Denne dag kan bli vår beste dag!

Stien som vi gikk i går er like ny,

hemmelig som ved vårt første morgengry;

Mangt skal vi møte – og mangt skal vi mestre,

dagen i dag – den kan bli vår beste dag.

Kom og lytt til dypet når vi ror mot dag,

hør, maneten stemmer sine strenger.

Løfterik er tonen i et fiskevak,

denne dag kan bli vår beste dag!

Fjorden vår er like ny og blå og blank,

blikket ditt er fritt og ryggen like rank.

Mangt skal vi møte – og mangt skal vi mestre,

dagen i dag – den kan bli vår beste dag.

Kjære lytt til mørke når vår dag er gått,

natten nynner over fjerne åser.

Mangt har dagen skjenket oss av stort og smått,

mer, kan hende, enn vi har forstått!

Månen over tun og tak er like ny,

men tier stille om vårt neste morgengry.

Mangt skal vi møte – og mangt skal vi mestre,

dagen i morgen skal bli vår beste dag.

-Erik Bye-

Om gode reiser som varmer vinteren

Manhattan, april 2010

                                                                 Roma, juli 2010