fredag 4. februar 2011

Om hvordan det hele ser ut




Jeg danser når jeg er aleine. 
Litt fordi jeg ikke er no god, og mest fordi det er himla digg. Når jeg danser, så hopper jeg mest opp og ned. Det er så herlig, gi seg hen til stemningen og ikke bry seg om hvordan det hele ser ut. Jeg bryr meg altfor ofte om hvordan det hele ser ut. Man vokser seg vist ikke helt fra sånne tanker. Så da er det viktig med rom hvor det slipper taket. Å danse aleine er et sånt rom for meg. Det, og å brøle mot havet. Ja, og gå tur i regnet uten regntøy. Hm, tenker du at jeg er litt rar? Jeg er kanskje det, men ikke mer enn så mange andre. Jeg bare danser når jeg aleine, 
gjør du?

2 kommentarer:

  1. jeg eeeelllsker tur i regnet, hoppe i pytter og synge falskt :)

    og jeg ser deg så utrolig godt for meg i stua, hoppende!

    glad for deg
    annema

    SvarSlett
  2. Har lese nedover bloggen din, og fall for dette innlegget! For dette gjeld meg også ;) Har mykje rørsle i kroppen som vil ut, men når andre er til stades blir det liksom dumt å brått hoppe opp og ned... Kanskje det hadde gått an å prøvd ein gong, og sjå om fleire vart med? ;)

    SvarSlett